Eksamenstid

Dette er en gammel historie, tidligere lagt ut et annet sted, men siden det sikkert er noen uskikkelige studiner som sitter med pensumbøkene sine, facebook, dagbladet.no, fem forskjellige blogger, 500 sider med rotete notater og minst en kopp med kaffe og later som de konsentrer seg, så syns jeg det var betimelig å legge den ut igjen. 

|Det begynte så smått å nærme seg jul. Julepynt og julevarer hadde som vanlig gjort sine alt for tidlige inntog i butikker og handlegater. For å minne alle om at de for all del ikke måtte glemme at jula snart kommer, og da må man selvsagt kjøpe masse nye saker.

Heldigvis kunne ikke en gang tjuvstartet julepynting ødelegge mitt gode humør. Dagen før hadde jeg gjort unna årets siste eksamen, noe som bidro til en betydelig senking av høye skuldre og generelt lavere stressnivå. Så nå kunne jeg med beherskelse og sinnsro gå julen i møte.

Det var desverre ikke tilfellet for min kjære, som mens jeg trasket meg gjennom slapsete, travle handlegater, satt hjemme og leste til sine eksamener som fremdeles hang truende i horisonten som mørke uværsskyer. Hun hadde foresten vært noe av en uværssky selv i det siste, ikke minst når hun om morgenen, sutrende hadde gjort meg oppmerksom på hvor urettferdig det var at jeg var ferdig og ikke hun.

Det var etter jeg en rekke ganger hadde bedt henne stå opp, forklart henne at lesedager ikke var det samme som fridager og til slutt hadde sendt henne mitt strengeste blikk som endelig fikk henne, riktignok ikke uten å syte, ut av senga.

Før jeg gikk ut hadde jeg strøket den pysjkledde piken min over rumpa, kysset henne og gjort det klinkende klart at jeg fortventet at tiden ble brukt til lesing mens jeg var ute å gjorde ærender.

Fremdeles var det kun med mild overraskelse jeg konstaterte at Maries skolebøker lå ensomme, i det som trolig skulle forestille en stabel, på stuebordet. En bok var riktignok slått opp. På innholdsfortegnelsen.

Jeg slo av TV`en og gikk for å finne studinen som åpenbart var opptatt med noe annet en studier. Soverommet var førstevalg, og allerede før jeg hadde dyttet opp den halvt lukkede døren visste jeg at tampen brant. I dørsprekka lå pysjbuksa i en krøll. Rett innenfor lå trusa. I senga lå den unge damen.

Hun lå på siden med ryggen til meg, med et pent, glatt ben stikkende ut fra dyna som ikke helt dekket den nakne rumpa hennes. Vibratoren som lå ved siden av henne gjorde bildet fullkomment . Man trengte ikke være politietterforsker for å tyde det åstedet.

Når jeg var ferdig med å riste oppgitt på hodet fant jeg ut at jeg skulle gjøre litt etterforskning likevel. Stille skrittet jeg rundt senga og plukket opp vibratoren. Den var fremdeles fuktig. Altså hadde ikke tornerose vært i drømmeland så fryktelig lenge, men definitivt lenge nok.

Hun var tross alt min hovedmistenkte og man kan jo ikke avhøre noen som sover, det vet jo alle som har lest en krim eller to.

Så jeg satte meg på sengekanten, og med en rask bevegelse dro jeg dyna til siden. Hun våknet ikke umiddelbart, men vred litt på seg mens hun ga fra seg et klagende sukk. Etter litt søvndrukken leting etter den manglende dyna slo hun endelig opp øynene og så seg om.

Forvandlingen fra et søvnig, litt grettent utrykk til et av overraskelse og tatt på fersk gjerning gikk på et blunk. Med neste blunk kom litt av grettenheten tilbake og en pysjkledd arm prøvde forgjeves å dytte meg av sengekanten.

- få tilbake dyna mi!

Uten et ord ble jeg sittende på sengekanten å betrakte henne.

- hva er det??

Tonen hennes var sur og trassig, den lille krangelstarteren var endelig våken, morgengretten selv om det var lenge siden det var morgen.

- du fikk streng beskjed om å lese før jeg gikk, og så kommer jeg hjem og finner jeg deg her i senga??

Marie så et annet sted, mens fargen steg i kinenene hennes, nesten usynlige bevegelser i furteleppa røpet at det snart ville komme protester.

- vær stille! jeg vil ikke høre noen tøysete unnskyldninger, du skulle lese til eksamen i dag og det vet du utmerket godt! i stedet ligger du i senga og onanerer og sover bort dagen, så ikke våg å komme med noen "forklaringer", for det her holder ikke.

Fargen i kinnene hennes ble noen nyanser dypere, og kropsspråket ble plutselig veldig blygt. Blikket hang ved hendene som fiklet med pysjgenserkanten, rett over de godt samlede bena.

Jeg reiste meg fra sengekanten, men bare for å ta oppstilling i fotenden, med et bein oppå senga.

- over kneet mitt! NÅ!

Motvillig satte hun seg opp på sengekanten og ga meg et bedende valpeblikk.

- Unnskyld

Det hørtes ut som hun mente det, og det skulle jo bare mangle, men jenter slipper ikke unna med bare et unnskyld. Hun så nok på ansiktet mitt at det ikke var tidspunktet for å somle, for hun kom seg på bena og subbet bort til meg. Hun gikk helt inntil meg, la hendene sine på brystkassa mi og prøvde seg med et megetsigende, duuu... Når alt hun fikk til svar var et irritert blikk, snudde hun seg beskjemmet mot kneet mitt og bøyde seg lydig frem. Med et hjelpende grep om hoftene ble hun vippet over kneet, så hun ble hengende med bena dinglende fritt over gulvet og den nakne rumpa i været. Med det samme hun var på plass kjente jeg lukten av en jente som nylig hadde hatt seg en kosestund. En jente lagt opp i den stillingen overlater lite til fantasien, enten hun vil eller ikke.

- praktisk at du i det minste har kommet deg halveis ut av pysjen, for nå skal du få ris på blanke messingen, lille jente.

Så begynte jeg å daske, reale, harde smekk på annenhver rumpeball, akkurat som uskikkelige jenter burde få.

Som vanlig holdt Marie lydene sine til et minimum så lenge som mulig, prøvde å beholde en viss verdighet der hun lå drapert over kneet mitt med rumpa bar.

Det gjorde ikke meg noe, jeg visste at hun snart ville klynke og uansett er det nok utvilsomt flaut nok å høre lyden av rumpesmell.

- du må tydeligvis passes på hele tiden du, for å være sikker på at du gjør som du skal. Og når du oppfører deg så uansvarlig og barnslig, så vil du bli straffet deretter. Det er derfor du henger her med nakne rumpa i været, riserød om skinkene og flau. Sraffet som en uskikkelig jentunge.

Etter noen minutter med sprelling med bena, klynking og til slutt noen hulk, lovet Marie å være flink jente og flittig studine, så jeg lot tvilen komme henne til gode og stoppet avstraffelsen.

Hun ble sluppet ned på gulvet og fikk en klem mens jeg strøk den varme stumpen hennes.

Så med et godt tak i haka hennes sørget jeg for at hun så på meg mens hun ble fortalt hva jeg forventet av henne.

- du har husarrest frem til eksamenene dine er over, og jeg bør ikke ta deg i å skulke unna lesing igjen, det kan jeg love deg. Nå skal du lese frem til middag. desuten blir det kveldsris før jeg sender deg i seng.

Så med et grep om overarmen hennes tok jeg henne med ut i stua, fant frem trekrakken og satte den ved siden av stuebordet.

- sett den riste lille rumpa di ned frøken!

Så fikk hun bøker, penn og papir plassert foran seg med et smell.

- om du ikke jobber skikkelig så betyr det at du like godt kan stå i skammekroken frem til middag, og det er akkurat der jeg kommer til å plassere deg om jeg ser at du ikke konsentrerer deg.

Etter to timer bar-rumpet på trekrakken satt Marie fortsatt å studerte flittig når jeg stakk hodet ut fra kjøkkenent for å se til henne. Det ante meg at det ikke kom til å vare så mye lenger. Bare i løpet av det minuttet jeg betraktet henne fra døråpningen skiftet hun stilling tre ganger, tresmaken setter seg raskt i en nyrist jenterumpe.

Jeg gikk bort til henne og strøk henne kjærlig på ryggen, bøyde meg og plantet ett kyss på hodet hennes.

- for en flink, lydig pike jeg har, du trengte hvist bare en påminnelse med bar rumpestump

Marie kikket opp meg, smilte, rødmet litt, og bekreftet med et lite

-mhm

- nå skal du i dusjen, det er middag om et kvarter

Hun reiste seg og svarte med et lite kyss, før hun gikk på badet.

Ingen furting, ingen frekkheter, jeg var imponert. Det gjaldt å nyte lydigheten så lenge den varte, for erfaringen tilsa at det neppe ville var. Beltet mitt kom nok ikke å ha som eneste oppgave å holde buksene mine oppe i fremtiden heller.

Men belter og andre bukserelaterte gjenstander var ikke det jeg tenkte på da den unge damen kom tilbake fra dusjen, sånn omtrent femten minutter senere.

Kledd i tights, en av mine flanellskjorter og med håndkleturbanen fremdeles på hodet kom hun bort til meg ved kjøkkenbenken. Hun ga meg en velduftende klem, fulgt opp av

noen kyss som jeg kjente helt ned i pikken. Hun dro hendene gjennom håret mitt og rufset det ertende, før hun vendte oppmerksomheten sin mot maten jeg hadde forberedt.

Hun bøyde seg demonstrativt fremover med rumpa mot meg mens hun tilgjort tittet ned i en kaserolle.

- så flink du har vært, kanskje du får lov til å være tjeneren min, men bare hvis du fortsetter å være like flink gutt i hele kveld

Fortsatt bøyd fremover, med god svai i ryggen og struttende rumpe, kikket hun seg over skulderen og ga meg et ertende blikk mens hun fniste.

Hun visste godt hva hun drev med. Trykket på knappene mine, hisset meg opp.

Jeg gikk inntil henne bakfra, lot henne kjenne den begynnende hardheten min mot rumpa si, mens jeg la en hånd mykt rundt halsen hennes og dro henne mot meg. Den ledige hånden førte jeg opp under den altfor lange skjorta. Strøk henne over det stramme tights-stoffet. Rolig økte jeg det myke presset mot halsen hennes, stakk en hånd ned i tightslinningen bak og rykket den hardt opp i rumpesprekken hennes.Hun ga fra seg et overrasket lite klynk, men holdt seg i ro. Deretter vandret hånda mi ned over en rumpeball, frem over hofta, før jeg gjentok wedgien også foran, jenta stønnet og lente seg mot meg.

Hånda mi fant veien ned mellom bena hennes hvor jeg kunne kjenne konturene av fitteleppene som hadde blitt spredd av det stramme buksestoffet. Marie hadde begynt å puste tungt og førte en arm bak seg for å finne pikken min.

Jeg slapp taket i halsen hennes, grep den slanke armen og låste den i et politigrep. Samtidig la jeg den andre hånda mi flatt mot musa og løfta henne opp på tå.

- fingrene av fatet frøken! Jeg anbefaler at du setter deg ned nå mens rumpa di fortsatt tillater det.

Med et lite puff i ryggen dytta jeg henne mot spisebordet, nå var det min tur til å smile ertende. Marie så ut som en unge som var blitt fratatt leken sin, furten, og jeg ante et lite raserianfall i anmarsj.

- jammen...åehhh!!

- sett deg!

Tonen min var litt skarpere, men fremdeles lattermild, jeg moret meg fortsatt kostelig over hvordan det frekke, men søte, lille nummeret hennes hadde slått tilbake, at hun kun hadde oppnådd å snurre seg selv rundt min finger, mer eller mindre bokstavelig.

I øyekroken så jeg hvordan hun sto rett opp og ned ved siden av bordet og stirret på meg. Mulig det var dampen fra pastaen jeg helte i dørslaget som forvirret meg, men jeg er nesten villig til å sverge at Marie også dampet.

Når hun så trampet i gulvet, klarte jeg ikke å holde meg, men brøt ut i latter. Det var dråpen for henne.

Den fuktige håndkleturbanen traff meg mitt i fleisen, og tørket unektelig av meg gliset. Enda så lite jeg setter pris på å få ting kylt i fjeset, så måtte jeg innrømme at jeg nesten hadde bedt om det. Bare nesten. Jeg lot det passere og slang håndkledet på benken før jeg satte meg.

Marie så sjokkert ut, jeg visste ikke om det var uteblivelsen av en reaksjon eller det hun selv nettopp hadde gjort. Hun satte seg veldig fort ned når jeg igjen, denne gangen med streng stemme, beordret henne på plass.

- unnskyld?

Hun sa det som et spørsmål, mens hun smilte sitt mest uskyldige smil, da jeg endelig fikk satt maten på bordet.

- du kan si unnskyld etter jeg har rist rumpa di før leggetid. Nå skal vi spise

Marie var nok taknemlig for at hun hadde noe som kunne oppta henne akkurat da, og selv om hun så ned i talerkenen sin, kunne jeg se at hun rødmet. Praten stilna mens vi begge spiste. Marie hadde god apetitt, det ante meg at ikke bare studiene var blitt forsømt.

-sulten i dag?

- mhm

Marie så ikke opp, men snurret de siste spaghetiene på talerkenen rundt gaffelen sin.

- har du spist før i dag?

Hun fortsatte å snurre uten å svare.

- vi har blitt enige om at du skal passe på å spise

Denne gangen så hun opp, ga meg et oppgitt blikk og slang inn litt himling med øynene.

- flaks at du sitter, lille frøken, du kan jo bli svimmel av å himle sånn med øynene.

Hun svarte med et ironisk HA HA og et utfordrende blikk.

- syns du at du var morsom nå? hvor lenge har du planlagt den der a gamlefar?

Jeg kjente at irritasjonen var i ferd med å gå over i sinne, det var tid for å ta affære.

Før hun visste ordet av det, sto jeg lent over henne med et godt grep om et pent lite øre.

- nå skal du passe deg lille brat! det er ikke mer enn et par timer siden du hang bar-rumpet over kneet mitt og klynket, har du glemt det allerede??

det virker sånn, virker som du har glemt at her i huset får jenter buksa dratt ned og rumpa rist rød når de trenger det. Piker skal adlyde mannen sin, og du har å følge reglene mine, og tro meg, jeg nøler ikke med å sende deg i seng med varm rumpe hver bidige kveld om jeg ser det som nødvendig! Er det forstått??!!

Marie var knallrød fra irettesettelsen, og selv om grepet mitt om øreflippen holdt ansiktet hennes vendt mot meg, hadde hun blikket alle mulige andre steder. Som forventet svarte Marie "ja", og hun sa det som bare en jente som er satt på plass kan. Skamfull, litt furten, men også kommet dit at hun innrømmer at jeg bestemmer og at jeg har rett. Enda så rød hun allerede var, så det ut som nyansen ble enda litt dypere, på den skalaen av flauhet jeg hadde sett så mange ganger.

- se på meg når jeg snakker til deg!!

Det var klassisk skjenn til en ulydig jente og det virka like godt som alltid. Hun så opp, og nå var blikket alt annet en frekt og utfordrende.

- jeg regner med at du ikke har glemt kveldsrisrutinen jeg ga deg i begynnelsen av oppdragelsen din?? Da du ble lært å holde leggetiden din.

Hun hadde ikke glemt det. Det er jo ikke sånt man glemmer.

- fra og med i kveld er den rutinen tilbake, unge dame, og den kommer til å være det til jeg ser en betydelig forbedring i oppførselen din. Så nå går du å gjør deg klar, og ta med deg badebørsten tilbake til stua. Marsj!!

Marie fikk med et rumpesmekk på veien, der hun hastet av gårde til badet.

Ikke lenge etter satt jeg på en kjøkkenstol midt på stuegulvet. Foran meg sto Marie, i hvit singlet, hvit hipster, hvite knesokker og musefletter. Alt det hvite sto i kontrast til det rødmende fjeset hennes. Hun var ferdig med kvelds-stellet og alt som gjensto før hun skulle i seng var en omgang ris på blanke messingen.

Hun holdt hendene bak ryggen, som om for å gjemme noe, men det var jo ingen hemmelighet hva hun skjulte. Det var bare en av gestene som er så typiske når man riser en jente. Å ikke ta med børsten som hun hadde fått beskjed om vil være å gå for langt, men hun skulle i det minste gjemme den bak ryggen. Som om det ville få meg til å glemme hva jeg hadde sagt.

- Så søt du er! Du har visst ikke glemt opplæringen din. Flink jente.

Jeg satt rolig og studerte henne. Hun var akkurat der jeg ville ha henne, lydig, kåt, litt flau, med en aldri så liten antydning til et smil om leppene og det uunværlige "jeg er alt for søt til å bli straffet" blikket i øynene. Hva blikket angikk tok hun åpenbart feil.

Selv gjorde jeg mitt beste for å gjemme smilet bak min strengeste mine, men det er mulig jeg ble avslørt når jeg retta på utstyrer. Det ville ha mer plass i buksa.

Marie stakars visste ikke helt hvor hun skulle gjøre av seg, der hun sto på utstilling, så etter noen usikre skifter av benstilling, øyekast hit og dit og ett bitt i underleppa fikk hun nok og tok de siste skrittene bort til meg.

Til min store overraskelse fikk jeg børsten overrakt uten å måtte be om det.

-Tusen takk, jeg lurte på når den ville dukke opp. Du vet hvor jeg vil se de hendene, unge dame.

Hun løftet armene og la hendene bak hodet, men ikke uten et oppgitt hmpff, for å utrykke misnøyen sin.

- Hva er det du driver å bærer deg for? Du har satt deg selv i denne situasjonen.

Jeg la børsten i fanget mitt, og rettet først på sokkene, så på trusa hennes. Ikke at noen av de egentlig trengte retting. Trusene kunne trengt en tørk, men ikke retting.

- Ned på kne!!

Hun hadde fremdeles hendene bak hodet, praktisk og enkelt når man vil holde både hender og hår, og fremdeles ha en hånd fri til å trekke ned truser.

Hånda som hadde dratt ned trusa strøk langs et lår opp igjen mens jeg kyssa henne.

Jeg ungikk det stedet hun helst ville berøres og lot i stedet baksiden av fingrene mine stryke fra navel og ned til begynnelsen av de glatte leppene hennes. Opp og ned.

Litt etter litt gikk jeg lenger ned, kilte lett over musa, hver leppe for seg selv. Den kåte pusten til Marie ble tyngre.

- vil du at jeg skal stikke fingrene mine opp i deg?

- jaa

Det var mer et stønn enn et ord, tonen var sutrekåt. Typisk frustrert pike som blir lekt med.

- det kan du bare glemme. Det har vært nok fingring for ditt vedkommende i dag, jenta mi. Du kjenner vel utrykket når kattten er borte danser musene på bordet?

Jeg ventet ikke på noe svar men fortsatte, mens fingerne mine nå fulgte langs den våte sprekken, men uten å være skikkelig inne i henne.

- Det trenger enn omskrivning tror jeg, for når jeg er borte er det jo pusen min som leker med musa si.... Enda hun har fått streng beskjed om å gjøre andre ting.

Det skal det bli en slutt på. Ikke noe mer onanering uten å spørre meg først, men jeg skal hjelpe deg lille leketøy, jeg skal sørge for å holde musa di både øm og velpult.

Jeg strammet grepet i nakken hennes, dro hodet bakover så underlivet vippet frem. Så fikk jenta ti gode smekk midt mellom bena. Det var saftig fitteris, hånda mi var våt når jeg var ferdig, og Marie blunket hurtig med blanke øyne.

- se som du griser meg til! Kåte grisejenta.

Jeg holdt hånda opp så hun kunne se, men Marie hadde nok med å hente seg inn etter det overraskende angrepet. Med en lett ørefik smurte jeg sølet ut over ansiktet hennes før jeg dro henne etter håret på plass over fanget mitt.

Ørefik-auinga var nok mest av overraskelse, lugge-auet av smerte, men det lille åhh`et som unnslapp henne i det hun landa med et ben på vær side av låret mitt, var nok ikke smerterelatert. Musa hennes var jo ikke ferdigbehandlet enda.

Allerede før børsten falt lå hun og tørrpulte låret mitt, selvom ordet tørr ikke egentlig var beskrivende. Hun var forsiktig, men om hun faktisk trodde det ville gå upåaktet hen var hun over feil manns fang.

- hva er det du driver med??!!

Det kom ikke noe svar, men jeg kunne merke at hun liksom krympet seg over fanget mitt. I den grad det lot seg gjøre sånn som hun lå. Sprikende med et ben på hver side av låret mitt, og hodet hengende mot gulvet.

- jeg stilte deg et spørsmål!!

- ikke noe..

Svaret var lavt.

- å nei, jeg trodde bestemt at du lå og gnei tissen din mot låret mitt. Er det sånn å forstå at jeg tar feil?

- nei

Det var bare så vidt jeg hørte henne.

- Hva sa du?

- nei

Litt høyere.

Den unge damen var ettertrykkelig beskjemmet. Jeg på min side var meget fornøyd. Det er ikke alltid så enkelt å få henne dit, men når det lykkes så er hun virkelig satt på plass. Rumpa kan være aldri så rød, og svi som brann, men det er først når hun ligger lydig og piper at slaget er vunnet.

Nå hadde hun desuten det meste av svien til gode, så det lovet godt.

- så for å oppsummere, du ligger ikke å gnir tissen din mot låret mitt, men jeg tar heller ikke feil?? Det går jo rett og slett ikke an, med mindre du er en liten løgner da.... er du det?

- unnskyld

Mer piping. Hun visste hun sto fast, og selv om hun helt sikkert hadde lyst til å si i mot, valgte hun den tryggeste løsningen. Kanskje det var fordi jeg strøk henne på rumpa med badebørsten. Tre mot rumpe.

Tilsynelatende var det like skummelt da kontakten med treflata plutselig ble borte, et gisp unslapp Marie og hun spente seg i kroppen. Forberedte seg så godt hun kunne på juling.

Trusa hennes hadde siden jeg dro den ned på lårene sneket seg videre på egen hånd, og etter ti-femten slag med børsten sparket hun den helt av. Den fløy noen meter før den havnet på gulvet.

Jeg gjorde et opphold.

- selv når du ligger over fanget og blir rist så greier du å rote! Jeg har sagt det tusen ganger, klær skal ikke ligge på gulvet! Opp!

Marie ble dytta opp med en arm rundt overkroppen og en bestemt hånd i skrittet. Jeg pekte på trusa.

- plukk den opp!

Hun var rask tilbake med trusa i hånda, så på meg med et tårevått blikk før hun rakte den til meg. Det var en fryd å se den egenrådige jenta mi så lydig. Hun var rett og slett uforskammet sexy.

Jeg ristet på hodet.

- det er din truse, du får holde den. Nå kommer du deg på plass, du har to sekunder!

Jenta la seg ned, keitet som alltid når hun skal over kneet . Denne gangen retta jeg på henne så hun lå tvers over det venstre låret mitt, med mitt høyre ben over knehasene i et saksegrep. Rumpa rett opp i været, bena spredd.

- putt trusa di i munnen, jeg vil ha arbeidsro

Hun så på trusa hun holdt i hånda, så kastet hun et spørrende blikk over skuldern sin opp på meg.

- du vet vel hvor munnen din er? Det er der alle frekkhetene kommer ut.

Hun så ned i gulvet igjen, og putta sakte trusene sine i munnen.

- så flink jente du er! En ordentlig lydig liten pusekatt når rumpa di er rist! Hvis trusa ender på gulvet igjen skal du få gå truseløs i en måned.

Jeg understreka med hårbørsten, så falt jeg inn i en god rytme og ga henne en durabelig påplass-setting. Det var klynk og trusedempede hyl, armer og bein, men hun kom seg ingen steder. Er hun først over kneet mitt blir hun der til jeg sier hun er ferdig.

Denne gangen var hun ikke ferdig selv når det begynte å bli antydninger til blåmerker. Merkene var tydeligst der rumpa er på sitt fyldigste og de ville utvilsomt sitte en stund.

Rumpa hennes hadde fått nok, i det minste for den kvelden, men oppholdet over kneet var som sagt ikke ferdig.

- For et søl du lager! Buksene mine er klissvåte.

Hun fikk to fingre hardt opp i seg. Våtheten gjorde lyden høy og klaskete mens hun fikk behandlig. Trusene hadde holdt seg i munnen gjennom hele børstebaletten, men nå spøkte det for undertøysbruk den kommende måneden. Stønnene hennes var høye på tross av dempingen. Rart hvordan nytelsen tar fra henne kontrollen enda mer enn smerten.

- kåte lille leketøyet mitt, over fanget igjen! Rist og fingerpult, tar lydig i mot det jeg bestemmer du skal få. Flink jente.

Jeg fingra hardt og fort, først to, så tre fingre, så dypt jeg kunne komme. Når hun var nær orgasme trakk jeg fingrene ut og smekka henne. Ti gode med flathånda, så musa fikk farge før jeg kjørte fingrene i henne igjen.

Da hun fikk fingrene i seg etter den fjerde smekkinga ramla trusene ut av munnen når hun hylte.

Jeg tok fingrene ut igjen og strøk de opp langs rumpesprekken hennes, før jeg lot hånda hvile rett ovenfor rumpa.

- ja ja, frøken truseløs, da blir det et plagg mindre jeg må trekke ned når du ikke er snill pike

- jammen...det var jo ikke meningen..

- hva så? jeg vil ikke ha noe kverrulering, jeg advarte deg!

- javel da, kan jeg få slippe opp nå? jeg skal være lydig, jeg lover!!

Jeg likte tonen, og jeg likte løftet, muligens kom hun til å holde det en stund. Uansett var jo den kvelden bare begynnelsen på et oppdragelsesmaraton.

Jeg hjalp henne opp, løfta henne opp i armene mine og bar henne inn på soverommet. Hun skulle legges, men hun skulle ikke få sove riktig enda.

Work that ass, girl!

Frokost på senga.

«klokken er 09.00 og det er tid for å stå opp» Frøken ur på mobilen min var svært insisterende, men jeg trykket på slumreknappen. Det var søndag og jeg hadde ikke stort fore, bortsett fra å ta meg av en annen frøken, men det kunne vente.

Hun hadde hørt alarmen hun også, for hun vrei på seg, før hun krøp tett inntil meg. Pressa den deilige rumpa si opp mot hofta mi. Hun var naken, som hun skal være i senga.

Det førte tankene mine til kvelden før. Hun hadde virkelig vært ufordragelig. Frekk, i ertehumør, og ikke bare søtt og morsomt heller, men utfordrende. På jakt etter en konsekvens.

Jeg visste det alltid lå noe under når hun var sånn. Hun kunne syns hun hadde fått for lite oppmerksomhet, eller noe gnagde på samvittigheten hennes. Noe plaget henne. Noe som var vanskelig å snakke om, kanskje hun ikke helt visste hva det var selv eller at det ikke var så lett å sette ord på. Heldigvis var det som regel ikke så vanskelig å løse.

Løsningen kvelden før hadde vært midlertidig. Jeg hadde til slutt blitt sint. Gitt henne et hardt klaps på stumpen og en skjennepreken som ikke var til å misforstå. Hun hadde endelig forstått alvoret, og unskyldt seg gjentatte ganger som en angrende synder. Selv var jeg for sur til at det var lurt å gjøre noe mer med saken. Jeg gjorde det klart at jeg hadde sagt mitt, for den kvelden, men at siste ord ikke var sagt. Så gikk jeg og la meg.

Det tok ikke så lang tid før jeg hørte henne på badet. Like etter kom hun inn på soverommet, naken. Hun var blyg og litt spak når hun krøp opp i sengen og la seg prøvende inn til meg. Hun sa unnskyld igjen og det virket som hun mente det. Jeg tok meg sammen, kysset henne lett og strøk henne over håret.

«Ti still, lille jente. Vi snakker ikke mer om det nå. Men i morgen blir oppdragelse på den gode gamle måten. Over fanget mitt. På blanke messingen.»

Det obligatoriske lille stønnet lot ikke vente på seg. «Åehh» Det var nok mest av gammel vane, for hun la hodet sitt på skulderen mens hun kjærtegnet overarmen min. Selv strøk jeg henne ned ryggen til hånda mi hvilte øverst på rumpa hennes. Jeg koste med lette fingre i overgangen mellom ryggen og rumpa, kilte henne øverst i rumpesprekken. Ikke lenge etter sovna jeg.

Nå lå jeg og vurderte om jeg skulle prøve å sove igjen eller om jeg like godt bare skulle stå opp. Funderingene mine ble avbrutt før jeg fikk bestemt meg.

Hånden hennes strøk først over brystkassa, så nedover magen. Den stoppet litt i bokserstrikken før den strøk videre utapå stoffet, la seg rundt morrabrødet mitt og runka meg rolig, hun dro neglene sine rolig opp og ned langs det harde lemmet. Det kilte deilig gjennom stoffet.

Det var nok ikke bare jeg som hadde kvelden før i tankene. Jeg undret over hvor utspekulert det hele var. Hun er jo en driftig ung dame, så om det ikke er noen formildende omstendigheter vet hun å lage noen. Kanskje var jeg bare kynisk. Hun var jo ofte morgenkåt. Akkurat som hun var kveldskåt og midt på dagen kåt, eller bare generelt kåt. Så i beste fall var det bare nymfomanien, men jeg trodde ikke det.

Jeg må ha sett sint ut, for når hun så opp på meg skiftet ansiktsutrykket hennes på et blunk. Fra foreførerisk, kåt engel til bekymra, kåt engel. Hun slutta å klå, men hånda ble liggende på pikken min.

«Har jeg sagt du skal stoppe?» Jeg tok en pause. Så hardt på henne. Så slang jeg bort dyna og pekte.

«Plassen din er der nede, mellom bena mine, med den frekke munnen din fylt med kukk»

Mens hun krabba slukøret på plass dro jeg av meg boxeren, la putene godt på plass og la meg godt tilbake med armene bak hodet. Jenta hadde jobben for seg, jeg forventa en herskapelig avsugning.

Hun kyssa seg fra pikkhodet og nedover skaftet samtidig som hun sklei ned til hun lå flatt på magen, med knærne ut og føttene sammen. Det fikk ryggen i svai og rumpa i været.

Hun vet hva jeg liker. Flink jente, tenkte jeg, men jeg sa ingenting. Ikke at det var bare for min fornøyelse, hun nøt eksponeringen, selv om ingen så. Åpen, blotta og spredd. Sluten min.

Tunga hennes lekte deilig med pungen min mens hånda hennes rolig runka ut noen blanke dråper som spredde seg utover pikkhodet. Jeg tok en god håndfull hår, holdt henne, mens jeg daska henne i fjeset med pikken.

« Du bør lære deg å passe munnen din! Ellers blir munnknulling til du har vondt i kjeven som en hore på dobble skift! Hver eneste dag, resten av uka!»

Så førte førte jeg henne bestemt ned på pikken til jeg hørte henne gagge. Holdt henne litt. Og gjentok. Til spyttet rant nedover pikken min. Hun fulgte opp så godt hun kunne, smatta og sugde, mellom gispene etter luft.

« Ferskt morrabrød! Det kaller jeg frokost på senga!»

Jeg holdt henne i nakkehåra. Bøyde hodet hennes bakover.

«Se for et søl du lager! Sikler over hele pikken min. Er du så kåt at du sikler etter pikk?»

Jeg venta ikke noe svar. Jeg bare fylte munnen hennes igjen.

«For en pikktilbeder! Sleik opp sikkelet ditt!»

Jeg slapp håret hennes, la hodet godt tilbake på puta og lukket øynene. Bare nøt munnen hennes som jobba flittig med lemmet mitt. Hun gikk grundig til verks. Tok frem alle triksene hun visste jeg likte. Virkelig en angrende synder.

Hun kom ikke til å slippe så lett. Jeg hadde lovet henne straff, men hun fikk seg i allefall en usettelse for å være flink.

Perfekt.

VELKOMMEN TIL RUMPEHIMMELEN!




http://assistheway.tumblr.com/

Roadtrip

Han slapp bagen nederst på senga. Kikket seg rundt i rommet. Brunt vegg til vegg teppe, en stor seng- mest en stor madrass på bein- en enkel stol og et skrivebord. Det var nedslitt, men virket rent, mer enn man kunne si om en del av de andre motellene de hadde sovet i de siste nettene.

Hun slang bagen sin ved siden av hans og gikk inn på badet. Skrudde på lyset og forsvant ut av syne. Han hørte dusjen bli skrudd på. Hun hadde snakket om den dusjen hele dagen.

Helt siden gradestokken tippa 35 grader og selv ikke 120 på motorveien med åpne vinduer ga noen avkjøling.

Hun hadde sittet der i jeans-shortsen og singlet, barfot med bena ut gjennom det åpne vinduet og sutret godlynt over varmen. Gitt han skylda. Sagt det var han som valgte bilen uten AC. Det var bare tull selvsagt, de hadde valgt bilen sammen. Hun hadde mest likt fargen, han likte modellen, selv om han like gjerne kunne tatt den fra året etter som hadde fungernde AC.

Han lot vær å si det, bare smilte i skjegget og tillot seg noen lange blikk på de solbrune bena hennes og den rødmalte munnen som var så søt selv når det tøyt ut en endeløs tirade av halvhjerta anklager. Det var ikke en sving i sikte over lange strekker så han fikk god tid til å nyte henne med øynene. Godsaken hans.

Hadde ikke landskapet vært så åpent skulle han kjørt av veien og knulla henne over panseret. Latt det varme metallet svi den nakne rumpa hennes akkurat passe lenge før hun fikk flytte på seg. Satt henne nyknulla på plass i passasjersetet og kjørt klampen i bånn, så hadde han kanskje fått fred en stund.

Sånn gikk timene i bilen. Milene fløy forbi, rastløs sutring og radiosanger med karaoken hennes på toppen var bakgrunns-støy for fantasien hans. Inne i hodet hans var hun stort sett naken.

Nå kom hun naken ut av badet, med håndkledet som turban og et smil om munnen. Hun hadde tydeligvis fått skylt av seg surmulingen som hadde tiltatt de siste milene før de tok kvelden.

Han elsket hvordan hun var blygt eksibisjonistisk. Hun ville vise seg frem for han, ville at han skulle se, samtidig som hun var kledelig sjenert når hun gjorde det.

Han satt på den spinkle stolen og studerte kartet, veien de hadde lagt bak seg og planla ruta de hadde foran seg. Han så opp når hun kom. Fulgte henne med blikket mens hun gikk rundt senga, løsnet håndkledet fra håret og kastet på hodet. Han ble ikke lei av å studere kroppen hennes, se på den bare rumpa, svaien i ryggen, den fine myke huden, formene og glattheten.

Så tok hun frem telefonen sin og dumpet ned på senga. På magen med føttene i været.

Han vendte oppmerksomheten sin mot kartet igjen, pratet uten å se opp.

« Det er 60 mil igjen, vi klarer det fint i morgen med en tidlig start og korte stopp»

«mm»

Hun virket mest opptatt av telefonen. Han kikket bort på henne igjen. La merke til at rumpa gikk så vidt opp og ned. Hun så ikke på han, bare fikla med telefonen med et fornøyd utrykk i ansiktet. Det slo han at rumpa hennes gikk i takt med susingen fra vifta, og at den sto rett bak henne. Svingte rytmisk frem og tilbake og blåste kald luft opp langs de spredte bena hennes og rett opp i det nakne skrittet.

Han smilte for seg selv. Ned-dumpingen på senga var alt annet enn tilfeldig. Den var en strategisk plassering. Rampejenta.

Han gikk til senga og satte seg på sengekanten. Hun lå skrått over madrassen med hodet mot han.

Så la han en hånd under haka hennes så hun så opp.

«Om vi skal kjøre 60 mil i morgen vil jeg ikke ha noe sutring i bilen. Skulle ikke tro det var en voksen jente jeg har med meg på ferie sånn som du maser. Det er som en hel barnehage med rastløse snørrunger.»

Hun dro bort hånda som hvilte under haka hennes og med et fornærmet utrykk dyttet hun seg opp fra senga. Hun kom ikke langt. Før hun hadde strekt ut armene hadde han tak i håret hennes og dytta henne ned på senga igjen.

«Bli liggende! Frekke, uoppdragne lille jentunge! Du må tydeligvis minnes på hvordan du skal oppføre deg!»

¨

Han skifta grepet sitt så han holdt henne i nakken, bøyde seg over henne og snakka i den samme strenge tonen.

«Jeg skal rise deg, så du kjenner det når du sitter, kanskje du husker å oppføre deg da.»

Han strakte seg over henne og ga henne et klaps over hver skinke. Armene hennes skjøt bakover for å beskytte den angrepne bakenden.

«Stopp! Ikke!»

«Få vekk de henda! Nå! Spre bena dine og strutt med rumpa!»

Han klapsa henne igjen. Hun hadde fjernet hendene, men nektet å følge resten av anvisningen.

«Spre bena sa jeg!»

Hånda hans var mellom lårene hennes og dro et ben til siden, han smekka insiden av det andre og skjøv det ut. Før hun fikk samla dem fikk hun hånda hans flatt mellom bena og ble dratt opp fra senga. Hun ga etter, bøyde i hoftene og ble liggende flatt på magen med svai i ryggen og rumpa opp. Som han ville ha henne.

«Nå bør du jammen begynne å høre etter!»

Han hadde fortsatt hånda mellom bena hennes og ga henne et godt klyp i leppene. Hun vrei på seg, mer i skam enn i smerte, og de våte leppene glapp ut av taket hans.

«Neieee»

«Klapp igjen med deg, jeg har hørt nok sutring for i dag»

Den ledige hånda hans befølte henne hardhendt nedentil mens nakkegrepet holdt henne pressa til madrassen. Hun hadde vært kåt allerede før han starta og snart hadde hun våtheten fra kjønnet på innsiden av lårene så vel som langt opp i rumpesprekken.

«Tror du virklig at du kan være en sånn humørsyk prinsesse hele dagen før du legger deg og strutter med stumpen og lar vifta kile musa di mens du fikler med den mobilen. Men humørsyke prinsesser har vel viktigere ting å tenke på en oppførselen sin, eller hva?»

Motstanden i henne slapp under hendene hans, den kommentaren hadde truffet henne. Tatt på fersken i den lille kosestunden sin, ydmyket. Tatt for den barnslige oppførselen som hadde gått fra sjarmerende til alt for mye og til tid for å bli vist på plass igjen.

«Du kommer nok til å ha mer behov vifting av baken din når du er ferdig over fanget mitt»

Han dro henne i håret mot seg og hun krabbet etter så fort hun kunne, rett over fanget hans på sengekanten.

De få klapsene hun hadde fått hadde vært harde nok til at håndavtrykkene fremdeles var synlige. Hånda hans strøk over dem før han løftet den og startet opp rumpvarmingen for alvor.

Hun ynket og auet, og ga han den søte lille, rødrumpede lapdancen som hørte med når hun fikk korreksjon. Hoftene svingte i takt med smekkene så rumpa danset side til side og opp og ned, mens hun småsprellet og strammet skinkene, så han fikk en alle tiders intim forestilling.

«Du vet like godt som meg hvordan de tar seg av uoppdragne frøkner her i junaiten. Børsten og beltet på blanke messingen! Og så lenge vi er her gjelder det selvsagt deg også.»

Han gjorde et opphold i smekkingen. Strøk henne over den varme rumpa og oppover ryggen. Hun pustet som hun hadde løpt en sprint og han hørte noen såre hulk.

«Er det en runde med beltet mitt som må til så får du det.»

Han ventet. Strøk henne.

«Er det det du trenger?»

Hun snudde på hodet som hadde vært gjemt i sengetøyet.

«Værsåsnill... ikke beltet.. jeg skal oppføre meg.. lover»

«Greit, jeg lar tvilen komme deg til gode, men må du disiplineres igjen så tar jeg av meg beltet og da blir det en skikkelig belt whipping etter alle kunstens regler, unge dame. Da kommer det til å være et piska lite skinn som gråter seg i søvn. Clear?»

Han var vanligvis ikke for alle de engelske ordene som lurer seg inn i det norske språket, men de passet anledningen.

«jaaa»

Det kom litt motvillig og sutrete.

«Men så var det børsten da. Jeg kan ikke se en eneste grunn til å spare den til senere, kan du?»

Det kunne hun, men han hadde allerde bestemt seg.

En håndsrekning.

I`m leaving right now!

Supermann kan sine saker, ingen tvil om det. Og er du i tvil, så er det ingen tvil; gi henne ris! Det er jo mannen som bestemmer når hun trenger det, ikke henne. Selvsagt er det fint når man er enig, men selv da vil hun neppe innrømme det.

Another day... another dollar

Rampejenter. Får tankene til å vandre, gjør arbeidsadagen lang. Særlig en rampejente for min del.                                                                                                  

Gode linjer

Sånn skal det gjøres.

Birthday spanking

KULTURIMPORT

Roger sto og hang mot benken på kjøkkenet, drakk litt for fort i mangel på noe bedre å drive med. Ølen kunne vært kaldere og festen kunne definitivt vært bedre.

Venner av venner, og på toppen var det en bursdagsfest. Til en jente han ikke kjente, ikke visste hvor mange år hun fylte og ikke visste hva hun het ettersom han hadde glemt det omtrent samtidig som noen fortalte det på veien fra vorsen. Det var noe på D trodde han, eller E . Han prøvde å komme på jentenavn på D.

Doris, Dina, Debra, Denja.... nei det var en rekesalat. Det måtte være noe på E.

En fyr kom bort og slo av en prat, trodde åpenbart han var en annen som han kjente fra før, men han var hyggelig nok, så Roger latet som ingenting.

Fyren var opptatt av musikk, og han hadde en ting eller to å si om kveldens selvutnevnte DJ. Roger var i grunn enig, men kjente han ikke brant fullt så mye for temaet som sin nye liksom-gamle venn. Det var som en muntlig utgave av musikkanmeldelser i avisene. For mange ord, for billedlige beskrivelser, for dumt.

Roger lyttet med et havlt øre mens han kikket gjennom gangen og inn i stua. Midt i utsnittet han så satt en smilende jente på armlenet av en sofa. Hun lo av noe som ble sagt og dyttet lekent til noen som satt i sofaen utenfor synsfeltet. Hun var pen. Antrekket var forseggjort, men ikke utstudert. Sommerkjole med et hint av femtitall, en slags jakke oppå, nakne ben og høye hæler.

Hun så plutselig hans vei, som om hun hadde kjent blikket hans på seg. Øynene deres møttes. Han holdt blikket. Hun så ned. Så gikk det noen sekunder før hun så opp igjen. Han smilte. Hun smilte tilbake. Den kriblende følelsen av adrenalin i blodstrømmen bruste gjennom kroppen. Han satte fra seg ølen og avbrøt musikkanmelderen midt i foredraget.

«Unnskyld meg, jeg så noen jeg er nødt til å hilse på.»

Hun måtte ha tenkt det samme, for de møttes i gangen mellom de to rommene og hun kom han i forkjøpet.

«Hei, deg har jeg ikke hilst på»

Sa hun, smilte pent og strakk frem en hånd. Han la merke til armbåndene, to av dem i lær, det ene nærmest en mansjett. Pynten sto til resten av henne, typisk rocka stil ville mange kalt det. En gang i blant også en antydning om soveromspreferanser. Han håpet på det siste og tok hånden hennes. Påpasselig med å gi henne et fast håndtrykk. På kanten til hardt.

«Roger. Hyggelig å hilse på deg» Han holdt hånda hennes litt ekstra lenge.

«Elin» Hun smilte igjen. Han likte det smilet, det var smittsomt. Så kom han på et jentenavn på E. Elin.

«Ah! Du som er gebursdagsbarnet?» Han anla en kvikk tone. Hun fniste litt av det.

«Ja, men jeg blir stor jente i dag» Hun var med på leken.

«Gratulerer så mye! Hvor gammel?»

«22 tenk!» Mimikken og kroppsspråket var upåklagelig. En ordentlig sosial begavelse var hun.

«Også har du ikke fått bursdagskrone en gang!» Hun fniste igjen. Enten fordi hun syns han var vittig eller fordi hun likte han. Det var ikke så viktig. Så satte hun opp en tilgjort furten mine.

«Nei, det er dårlig gjort!» Sa hun.

Han måtte le av skuespillet. Perfekt brat. Festen var i ferd med å ta seg betraktelig opp og revet med av øyeblikket høynet han innsatsen.

«Har du fått bursdags-spankingen din da?» Spørsmålet ble hengende i lufta noen lange sekunder, mens han studerte det overraskede utrykket hennes. Hadde ikke kortene vært så gode som han trodde? Han holdt i hvertfall pokerfjeset og så smilende på henne.

«Nei, hva er det?» Hun fniste litt igjen. Spørsmålet virket genuint nysgjerrig, men han fikk en følelse av at skuespillertalentet var i bruk igjen, at begrepet ikke var så ukjent som hun ville han skulle tro.

«Birthday spanking. Amerikansk fenomen og tradisjon, på sterk fremmarsj i Norge, kulturell import ala halloween og valentines day» Han anla sin beste viktig-panne som tilbehør til viktig-Per tonen og ble belønnet med en ny latter. Så han fortsatte. «I mitt syn en overlegen tradisjon til de to andre jeg nevnte»

«Bedre enn valentines?! Da må den være bra..» Hun var tvilen selv.

«Heldig for deg at jeg har gjort inngående feltstudier og er noe av en autoritet på området i Norge. Jeg kan vise deg»

«Oooh, en autoritet!» Hun dulta han i siden.

«Jeg kan jo ikke la den sjansen gå fra meg» Hun lo den tiltalende latteren sin igjen, men nå med en undertone av nervøsitet.

Han anså tiden inne for å bli litt bestemt uten å bli skummel. Så han tok henne rundt håndleddet og dro henne med seg inn en dør som ledet av fra gangen. Som han hadde gjettet var det soverommet. Han kikket seg rundt fra døråpningen og så bare festgjengere opptatt med sitt.

Inne i rommet lukket han døren bak seg og så på henne. Smilet hennes var noe anspent. Det var ikke så rart. Hun var på soverommet med en fyr hun akkurat hadde møtt.

Han smilte behagelig tilbake, beveget seg rolig, gjorde sitt beste for å ikke gjøre henne redd eller ukomfortabel. Det skulle være gøy.

Fremdeles med hånda rundt håndleddet hennes ledet han henne bort til senga og satte seg. Hun sto avventende foran han, tydelig nervøs nå. Uten kvikke svar og kommentarer.

Han la en hånd i korsryggen hennes og dytta henne over fanget sitt, passet på at hun landet mykt. Overkroppen inn over senga og knærne på gulvet. Han la armen rundt lårene hennes og løfta bena hennes opp på senga så hun lå så lang hun var tvers over fanget. Strøk henne langs baksiden av låret, kjente varmen i huden fra en dag i solen. Han kunne se hun hadde fått litt farge selv om rommet var halvmørkt. Muskulaturen var spent. Ikke bare i bena. Hele jenta var anspent. Han strøk håret hennes bort fra ansiktet og bøyde seg mot henne.

«Slapp av, det finns ingen kjente tilfeller hvor jenter har tatt skade av en birthday spanking»

Hun fniste og slappet litt mer av, men ikke helt.

«Ok, unge dame. To og tyve år og ett smekk per år blir to og tyve smekk. Pluss ett til å vokse på. Det blir tre og tyve totalt.»

Han hadde tatt frem den myndige stemmen, men passet på at den var tøysete og ikke streng. Det var ikke en straff hun skulle få. En av hendene hans hvilte i siden hennes, rett over hofta, den andre strøk henne over rumpa. Han nøt følelsen av de runde formene under kjolen.

Så løftet han hånda og lot den falle. Lyden fylte rommet og hun kvapp til, ga fra seg et overrasket auu, det var ikke noe tøysedask. Han ventet litt, ga henne tid til å protestere, men hun var stille. Så struttet hun lett med rumpa. Ba uten ord om resten av bursdagsgaven sin. Roger var ikke vond å be, og la et tilsvarende klaps på den andre skinka.

«Det var to. Tell resten høyt, om du teller feil starter jeg fra null. Forstått?»

«Ja» Mumlet hun nede i dyna si mens hun hevet rumpa igjen.

Han dasket og hun ynket seg og telte. Etter ti stoppet han.

«Enda så fin denne kjolen er så er jeg redd den er i veien. Jeg tror ikke du kjenner smekkene i det hele tatt. Du ligger bare der å skaper deg.» Tonen var ertete. Sånn som håndflata hans svei var det umulig at hun ikke kjente det, og kjente det godt.

«Ne-ei, det svir! Det er dårlig gjort!» Et rødmende fjes dukket opp fra gjemmestedet sitt i dyna og hun vred seg for å se han. Han bare smilte og vippet kjolen oppover ryggen hennes.

«Klapp igjen. Har du glemt at du snakker til en ekspert?»

Han ventet ikke på noe svar men lot smekk nummer elleve falle tett fulgt av neste. Like hardt, men uten beskyttelse fra kjolen betydelig mer sviende. Hun begynte å sprelle og vri seg over fanget hans, men det kom ingen fler protester.

Lyden ble skarpere nå som det bare var en truse mellom hånda hans og den rødmende huden på rumpa hennes. En truse som desuten ikke dekte særlig mye. Han var ikke sikker på om det kunne kalles en hipster, men den var svart med hvite prikker, hvite kanter og han likte den. Den kledde den deilige stumpen hennes utmerket. Hva man skulle kalle snittet var i grunn likegyldig

Hun hadde nok rumpe til at smekkene satte skinkene i bevegelse, godt hjulpet av sprellene hennes. Flørten hadde vært opphissende i seg selv, men forestillingen foran han og kroppskontakten var det som fikk det til å bli ordentlig trangt i buksa.

Det slo han at lyden kunne høres ut i gangen, men han tvilte på det så bråkete som det var der ute, desuten hadde han det alt for gøy til å bry seg. Hun fikk tid til å sprelle fra seg mellom hvert andre smekk og han fikk tid til å stryke. Nyte den faste men likvel myke rumpa som var i ferd med å bli kledelig rød.

Når hun hadde telt til tyve tok han en ekstra lang pause. Kjente på varmen han hadde rist inn i rumpa hennes. Kløp i skinkene og strøk henne oppover korsryggen under kjolen.

«Du har tre igjen og de skal du få på blanke messingen, jeg vil ikke være bekjent av slurvearbeid!»

Denne gangen ga han henne ikke tid til å protestere, men hektet fingrene i trusebåndet og trakk den ned til rett under rumpa. Hun gjorde ingen motstand. I stedet hjalp hun ham ved å løfte lett på hoftene så trusa skulle gli lettere ned. Godtok stilltiende avkledningen.

De siste tre smekkene var knallharde og han så hvordan hånda hans etterlot tydelige avtrykk på huden. Hvite håndavtrykk som sakte ble hissig røde før fargen etterhvert gikk i ett med huden rundt.

Hun hylte etter det første, så bet hun i sengetøyet og lyden ble mer dempet. Han hadde likt responsen hennes hele veien, avslutningen var bare prikken over i-en.

Når daskingen var over strøk han rolig litt av svien ut. Ingen av dem sa noe. Han hadde ikke lyst å slutte, men bare sitte der med henne over fanget og tett inntil seg hele kvelden. Stryke den deilige, varme rumpa til festen var over og alle hadde gått. Men hun var bursdagsbarnet. Hun måtte ut igjen, folk lurte sikkert på hvor hun var allerede.

Han trakk opp trusene hennes og hjalp henne på bena. Hun retta på kjolen og gnei seg på rumpa.

Hun så på han og satte opp det tilgjorte furtefjeset sitt.

«Aue! Du er slem!» Hun greide ikke holde furten særlig lenge, selv om hun kjempet tappert for å holde smilet tilbake. Roger lo.

«Tull og tøys. Og bare pass deg, det er mer der det kom fra.» Han satte deg ned på senga igjen og kikket på henne.

«Jeg syns fortsatt at valentines er bedre» Hun sa det med et frekt glis før hun gikk mot døra.

Han tok henne igjen før hun nådde frem. Dytta henne opp mot veggen og tok tak i nakkehårene hennes.

«Det er ikke pent å lyve vet du» Han sto med ett ben mellom hennes og pressa henne mot veggen med kroppen sin. Sikker på at hun kjente hardheten hans gjennom klærne. Ansiktene deres var bare centimeter fra hverandre.

Så fort hun hadde kommet seg av ovveraskelsen var gliset tilbake. Søtere denne gangen.

«Får jeg mere spank da?» Spørsmålet var forventningsfullt.

«Det kan du vedde den deilige rumpa di på!» Han kyssa henne og hun kyssa tilbake. Så la hun hendene på brystkassa hans og skjøv han unna.

«Flaks at jeg alltid snakker sant da» Hun geipet til han, fniste og var ute av døra før han rakk å gjøre noe mer.

Roger kjente han var tørst. Han lukket seg ut av soverommet og gikk tilbake mot kjøkkenet mens han håpet at ikke alle ølene hans var blitt stjålet. Der ute gikk festen sin sedvanlige gang.

Skate or die!

Jeg var aldri skater, jeg var alt for opptatt med annet tull. Det stopper meg ikke fra å sette pris på disse sexy små snuttene. Det er alt for lite mannsjåvinistisk, kroppsfokusert reklame nå om dagen! Det er synd og skam!

GLOBE BANTAM DITCH DAYS from GLOBE on Vimeo.

GLOBE BANTAM from GLOBE on Vimeo.

En slående likhet...

Til meg altså. Dersom noen lurte.

Og det er når jeg er i godt humør!

Truser?

Før måtte man åpne trusa for å se rumpa....
Nå må man åpne rumpa for å se trusa...

Move it, darling!

Man skal sette pris på piker som vil ta seg godt ut, men noen ganger blir det uhørt mye somling. Da er et godt smekk det som skal til.

Kollektiv straff

For en gangs skyld var hun ikke fyllesyk selv om det var lørdag morgen. Hun strakk seg i senga, smilte. Sollyset gjorde sitt beste for å trenge gjennom gardinene. Det måtte være knallvær ute.

Hun strakte seg etter mobilen og kikket på klokka. Displayet viste 10.30. Hun smilte enda bredere. Fornøyd med seg selv vippet hun opp på sengekanten. En singlet og pysjbuksa hang over en stol, på toppen av en hel del andre plagg. Rommet kunne trengt rydding, kanskje en vask, men hun hadde jo hele dagen foran seg. Det fikk bli senere.

Hun kledde på seg singleten og pysjbuksa og dro fra gardinene. Et øyeblikk ble hun blendet av sola utenfor. Hun myste og fant håndtaket, åpnet vinduet på vidt gap. Deilig frisk luft og dempede lyder av byen strømmet inn i rommet. Hun stilte seg opp foran speilet og begynte å børste håret sitt. Det var halvlangt og blondt, ikke så tykt som hun skulle ønske, men hun fikk stadig komplimenter for det likevel. Det var alltid hyggelig selv om hun syns det var litt vanskelig å tro på. Huset var stille, de andre hadde sikkert ikke stått opp, tenkte hun. Det var tredje helgen hennes der og hun følte seg hjemme. Det hadde hun gjort nesten med en gang. Roomiesene hadde tatt i mot henne med åpne armer. Bortsett fra å ligge litt langt unna sentrum var det helt perfekt. Tre rom, stue, to bad og kjøkken.

---

Hun hadde vært nervøs da hun kom på intervjuet før hun flytta inn, men det hadde vist seg å føles mest som å henge ut med venninnene. Ingeborg hadde ringt henne samme kveld og spurt om hun ville ha rommet. Hun hadde ikke greid å skjule jubelen i stemmen da hun sa ja. Ingeborg hadde ledd, litt sånn man ler av barn når de er morsomme. Tonje kjente hun rødmet litt. Resten av samtalen hadde hun følt seg litt på bakfoten, hun hadde merket allerede på intervjuet at Ingeborg hadde den effekten på folk, uten at det ble ubehagelig. Om hun skulle beskrevet henne for noen andre ville hun nok sagt hun virket selvsikker, og myndig.

«Hvis du trenger hjelp til å flytte er vi begge ledige på lørdag formiddag» Hadde hun sagt. Vi begge betydde hun og Pernille, den andre roomien.

«Ok, det hadde vært kjempefint, tusen takk!» Tonje var velviljen selv, hun ville jo at de skulle like henne.

«Men da må alt være pakket og klart når vi kommer. Forstått?» Det lille spørsmålet var spøkefullt, men det var rart når det kom fra en annen jente som hun egentlig ikke kjente. Litt som om de flørtet. De kilte litt i magen når hun ble med på flørten.

«Jada, jeg lover» Hun fniste litt.

«Ok, bra! Da sees vi lørdag klokken tolv»

-----

Det hadde fort blitt klart at Ingeborg hadde, om ikke en mamma- rolle, så i alle fall en storesøster- rolle i huset. En ganske streng storesøster.

Hun var litt eldre en de to andre. Tonje som akkurat hadde fylt 22, men kanskje ikke alltid oppførte seg deretter og Pernille som bare var 19 og i aller høyeste grad fremdeles oppførte seg som en tenåring. Ingeborg var 25, men de to yngste hadde fnisende blitt enig om at hun mentalt hadde passert 30 med god margin. Men bortsett fra en og annen skjennepreken gikk det meste for seg i fred og fordragelighet og de var alle gode venninner.

----

Håret var ferdig børstet og Tonje smilte til seg selv i speilet og sendte speilbildet sitt et smellkyss. Hun åpnet døra og gikk ut i stua. Skvatt litt av Ingeborg som kom marsjerende rett mot henne. Tonje smilte og sa god morgen. Ingeborg bare ga henne et sint blikk og marsjerte forbi. Til døra til Pernille sitt rom, hvor hun banket på hardt et par ganger og gikk inn uten å vente på svar. Tonje ble bare stående å se etter henne. Bak den lukkede døra hørte hun stemmen til Ingeborg, selv om hun ikke kunne høre hva hun sa var det åpenbart at hun ikke var fornøyd. Pernille fikk seg en av de velkjente skjenneprekenene og den hørtes verre ut enn vanlig..

Etter en lang tirade ble det stille. Tonje ventet litt, skulle akkurat gå til kjøkkenet når hun hørte en ny lyd. Et klask. Som en kraftig ørefik. Så ett til, og enda ett. Sånn fortsatte det med bare sekunders mellomrom.

Det var ikke ørefiker i alle fall, det kunne det ikke være. Det måtte være. Nei, det var vel ikke mulig. Tonje rødmet bare av tanken. Klaskelyden fortsatte og så hørte hun også noen lave auu. Utvilsomt fra Pernille. Det var bare en forklaring. Pernille fikk ris. Ingeborg riste henne! Hun kunne ikke tro sine egne ører.

Tonje kjente hun ble flau uten at hun helt viste hvorfor. Kanskje det var på Pernilles vegne, eller bare hele situasjonen. Hun var rådvill. Kanskje hun burde gå inn. Si at Ingeborg måtte stoppe. Men det var jo ikke hennes sak? Var det vel? Hun kjente at hun ikke helt overbeviste seg selv, men hun turte ikke gå inn den døra. Ingeborg hadde vært skummel nok når hun marsjerte forbi, lydene fra bak den lukkede døra gjorde henne minst ti hakk skumlere.

Hun tok forsiktig skrittene over gulvet og bort til Pernilles dør, den lå direkte ovenfor hennes egen. Rødmende av tanken på hva som foregikk der inne og hennes egen oppførsel satte hun seg ned på huk og prøvde å titte inn gjennom nøkkelhullet. Nøkkelen sto i innenfra. Hun reiste seg opp og sa til seg selv at hun ikke nettopp hadde gjort det der. Hun var da ikke en kikker!

Det stoppet henne ikke fra å legge øret stille mot døra for å høre bedre.

«KLASK!»

«Auuue!»

Hun kjente ørene brenne av rødmen. Om hun hadde vært i tvil var hun det ikke lenger, selv en person med dårlig fantasi ville skjønt hva som foregikk. Plutselig ble det stille og hun skvatt fort tilbake til sin egen dør, grep dørhandtaket og var halvt inne på et blunk. Kjøkkenet og frokost var glemt, hun hadde virkelig ikke lyst å møte noen av de andre jentene akkurat da.

Hun ble stående rett innenfor døra si, med en liten glipe for å få med seg hva som skjedde. Ingenting. Det var helt stille. Ett minutt måtte ha gått. To minutter. Hun snek seg ut igjen og skulle til å trippe bort til Pernilles dør igjen da den skjøt opp og hun så rett inn i det strenge ansiktet til Ingeborg. Bak henne i det innerste hjørnet i rommet så hun Pernille. Hun sto med nesa i kroken, hendene på hodet og foruten en hvit singlet og en dyprød farge om rumpa var hun naken.

Tonje var fullstendig satt ut. Haka falt omtrent ned på brystbenet og hun ble bare stående å stirre.

«Har du ikke sett en jente som har fått ris før?»

Tonje visste ikke hva hun skulle si, blikket hennes var som limt til den røde rumpa til venninnen.

«Det er uansett ikke særlig høflig å stå sånn og glo. Er det vel?»

Tonje var sikker på at ansiktet hennes var like rødt som baksiden til Pernille når hun så opp og møtte blikket til Ingeborg.

«Inn på rommet ditt! Og bli der! Jeg skal ta meg en prat med deg når jeg er ferdig med henne»

Ingeborg tok henne hardt i armen, og sendte henne inn på rommet igjen med et klask på rumpa. Så lukket hun døra bak henne og Tonje sto alene midt på gulvet sitt og følte det som hun hadde gått rett inn i en drøm. Hadde det nettopp skjedd? Hadde hun var blitt sendt på rommet sitt som en rampete jentunge? Hun følte seg i vertfall som en. Det gikk opp for henne hvorfor den strenge tonen til Ingeborg hadde så god effekt på Pernille. Det var nok ikke første gang.

Hun satte seg på senga si. Lurte på hva hun skulle gjøre. Den første tanken var å kle på seg og gå ut, men hun ble sittende. Hun var nysgjerrig på hva som ville skje og selv om hun ikke ville innrømme det for seg selv så turte hun faktisk ikke å trosse Ingeborg. Hun ble på rommet sitt som hun hadde fått beskjed om, med sommerfuglene i magen som eneste selskap.

Hva hadde Ingeborg ment med en prat? Bare en prat? Hadde hun tenkt å rise henne også? Tonje hadde en følelse av at det var det hun egentlig mente. Det skulle hun i vertfall ikke finne seg i! Det fikk være måte på, hvem trodde hun at hun var?!

Hun glemte funderingene sine når hun hørte skritt utenfor døra si, hun holdt pusten til de passerte. Et brus av adrenalin la seg igjen mens hun hørte Ingeborgs stemme igjen, tydeligvis inne på rommet til Pernille.

«Kom her! Over fanget mitt, unge dame!»

Like etter var lyden av rumpesmekk og Pernilles auing i gang igjen, men denne gangen var lyden litt annerledes. Mer fyldig på et vis. Hun syntes synd på Pernille samtidig som hun håpet det bare skulle fortsette, så ikke Ingeborg skulle komme inn på hennes rom. Risingen fortsatte også taktfast i noen minutter, før det ble stille igjen.

Enda en gang hørte hun skritt utenfor døren sin. Hjertet hennes hamret i vei som en sprettball på rømmen. Så sto Ingeborg foran henne. Bredbent, armene i kors og med en hårbørste i den ene hånda. Det forklarte hvorfor lyden hadde vært annerledes.. Tonje var tørr i munnen, visste ikke hva hun skulle si eller hvor hun skulle se. Det strenge ansiktet til Ingeborg klarte hun i vertfall ikke å se på. Hun satt bare på senga si og stirret i gulvet fremfor seg. Veldig nervøs. Tankene om å fortelle Ingeborg en ting eller to var fullstendig forduftet.

Ingeborg brøt stillheten.

«Nå, unge dame, er det din tur! Stjeler du fra meg så blir det ris på rumpa!»

Det gikk opp for Tonje hva det dreide seg om. Det var vinflaska. Det hadde virket som en god ide da hun og Pernille fnisende drakk vinen de visste Ingeborg hadde spart på. De hadde kjedet seg og Pernille hadde foreslått en liten vinkveld. Tonje hadde ikke vært så vanskelig å overtale.

«Du kan ikke...» Stemmen hennes skalv

«Vær så snill..» Hun svelget, kremtet, prøvde å finne igjen stemmen. «Vi skulle kjøpe en ny jeg lover, jeg kan gjøre det nå» Tonen var bedende. Hun følte seg veldig liten og redd.

«Dere skal få kjøpe en ny, tro meg! Men først skal du ha ris!» Den koselig bestemte Ingeborg var borte, nå var hun bare veldig streng og stemmen var som en piskesnert. Det var ingen tvil om at hun mente alvor.

«Please...» Tonje var på gråten. Det var så umyndiggjørende å måtte be, det gjorde det så tydelig hvem som bestemte. Hun følte seg totalt ydmyket og fratatt all kontroll. Som en liten jentunge som ikke hadde noe eget valg, ikke som en 22 år gammel ung kvinne. Bare veldig liten der hun satt i pysjen, på gråten, med blussende kinn og ba pent om å ikke bli rist.

«Jeg vil ikke..»

«Lille prinsesse-vil-ikke. Enten tar du dette som en flink pike, eller så går jeg inn til Pernille og gir henne den straffen du skulle hatt, og den lille rumpestumpen hennes er god og sviende allerede» Ingeborg sto fremdeles og så ned på henne, vekten over høyre ben, en elegant svai i hofta og med børsten lett klapsende mot håndflata.

Tonje var ikke sikker på det hun hadde fått var et reelt valg, eller om Ingeborg bare ville mobbe henne. Hun kunne jo uansett ikke slippe henne løs på Pernille igjen.

Plutselig tok Ingeborg to raske skritt frem, grep Tonje i øreflippen og dro henne på beina.

«Opp med deg! Du kaster bort tiden min»

Hun satte seg på senga og fremdeles med det smertefulle grepet om øreflippen dro hun Tonje på plass over det venstre låret sitt, så hun ble liggende med overkroppen inn på senga og bena ned på gulvet.

«Best å låse deg på plass med en gang, bortskjemte rampejenter som deg pleier å sprelle» Med det la hun høyrebenet sitt over baksiden av Tonjes ben og hadde henne fast i en bensaks.

Hun slapp øreflippen og med venstrehånda tok hun et godt tak i buksestrikken, så nappa hun pysjbuksa langt opp i rumpesprekken så stoffet lå stramt rundt Tonjes skinker. Tonje var for slukøret og overrumplet til å protestere, hun bare auet og klynket under den hardhendte behandlingen. Først når hun sjokkert kjente det første håndsmekket svi på den oppvendte baken sin gikk det for alvor opp for henne at hun kom til å få rumperis. Det tok ikke mange minuttene før Ingeborg hadde fyrt opp en skikkelig ild i den pysjkledde rumpa og Tonje hadde funnet igjen stemmen sin. Det var au au au, og stopp det svir og snart mer ydmykt vær så snill og unnskyldninger på løpende bånd.

Hun hadde vært sikker allerede på intervjuet at hun kom til å legge Tonje over fanget før eller senere, og hun hadde gledet seg. Hun var en søt jente, rampete, og tidvis uansvarlig. Dessuten hadde hun deilig rumpe. Fyldigere enn lille Pernille sin, men likevel fast. Hun gleda seg til å dra ned pysjen hennes, se om hun var glattbarbert og se om hun var våt. Hun tippet hun kom til å være begge deler. Tonje hadde fine lepper i fjeset, myke og fyldige, Ingeborg håpet de nedentil var det samme.

«Jeg er ikke overrasket over uansvarlig, rampete oppførsel fra Pernille, men jeg hadde ikke regnet med dette fra deg, unge dame. Du er virkelig frekk! Det bør du venne deg av med snarest hvis du ikke vil ha juling, for frekke jenter oppdrar jeg over kneet mitt! Er det forstått?!» Ingeborg hadde stoppet midlertidig og strøk Tonje ømt over rumpa mens hun pratet. Hun understreket spørsmålet med å rykke pysjen enda hardere opp mellom bena hennes og holdt mens hun ventet på svaret.

«Ja! Jeg lover!» Ordene kom hurtig. Insisterende. Fra en jente som hadde svelget stoltheten sin og ville vise hun hadde lært.

Ingeborg slapp ikke buksestrikken.

«Hva heter jeg?»

«Ingeborg!»

«Hva heter det da, unge dame?»

«Det er forstått Ingeborg!»

«Flink jente. Gjør det vondt i musa?» Til sin store forskrekkelse kjente Tonje hånda til Ingeborg i skrittet. Hun ble strøket over kjønnet som var klemt under det strammet pysj- stoffet.

Tonje visste ikke hva som var verst lenger, ydmykelsen eller at hun var kåt, eller om de var to forskjellige ting. Hun hadde aldri følt seg sånn før. Hun bare slapp kontrollen og klynket flaut frem et lavt.

«Ja, Ingeborg»

Ingeborg kjente at stoffet var fuktig. Hun smilte fort for seg selv. Så slapp hun pysjbuksa.

«Reis deg opp!»

Tonje kom seg keitet opp på bena, og mens hun stirret i gulvet rettet hun på pysjbuksa som fremdeles var uanstendig langt oppe i rumpesprekken.

«Dra den helt ned» Stemmen til Ingeborg var fremdeles like streng. Hun forventet å bli adlydt.

Tonje nølte, kastet et raskt blikk på den unge kvinnen som satt foran henne. Den unge kvinnen som nettopp hadde gitt henne ris. Hun trakk blikket raskt til seg igjen. Så trakk hun sakte og rødmende ned pysjen til den falt av seg selv i en krøll rundt anklene. Hun hadde ikke truser under, men dekte seg til foran med hendene.

«Du trodde vel ikke vi var ferdig?» Ingeborg var hånlig lattermild.

Tonje hadde egentlig trodd det, eller i det minste håpet. I stedet for å si det ristet hun bare på hodet, hun hadde ikke lyst å få Ingeborg sint igjen.

«Bra! Nå tråkker du ut av den søte lille pysjen din og kommer over fanget mitt igjen med en gang! Du skal få børsten min på blanke messingen. Kom her!!»

Ingeborg koste seg. Nå hadde hun to beskjemmede unge damer med bare rumper som lydig gjorde som hun sa. En allerede grundig satt på plass og angrende i skammekroken, og en på god vei.

Hun tok Tonje i et håndledd og dro henne tilbake over fanget sitt. Så la hun henne godt til rette for en runde med hårbørsten. Et ben på hver side av hennes lår så rampejenta fikk bena godt spredd.

«Når du får oppdragelse av meg ender du alltid opp med rumpa bar når du trenger ris. Og jeg skal oppdra deg skikkelig. Du kommer til å bli ordentlig snill og lydig, det er jeg helt sikker på. Du er ikke særlig tøff så fort noen er streng med deg, er du vel?» Ingeborg var ikke ute etter noe svar. Hun koste med de nakne rumpeballene og nøt overlegenheten sin. Dro neglene langs den varme røde huden. Kjente hvordan jenta krympet seg når hun lot en hånd følge hver sin halvkule ned mot kjønnet hvor hun ga hver skinke et lett klyp og dermed åpnet Tonje enda litt opp.

Kjønnet var glattbarbert og vått som hun hadde regnet med. Vått nok til at det begynte å bli en flekk på buksekneet der det var direkte kontakt.

«Du ligger vel ikke der og kåter deg opp? Og ikke lyv, sølet ditt lager flekker på buksa mi! Rampejente! Kanskje hårbørsten min kan gi deg noe annet å tenke på enn den kilingen nede mellom bena dine.»

Det hadde gått opp for Tonje at det var nivåer av ydmykelse og skam hun ikke hadde vært i nærheten av før. Og hver gang hun trodde det ikke kunne bli verre så kom det snart en ny bølge av flauhet og varme øreflipper skyllende over henne. Hun var på gråten igjen. Det var ikke smerten. Den var en del av det, men det var først og fremst alle følelsene som var helt ute av kontroll.

Fem smekk med hårbørsten senere overdøvet smerten alt det andre. Ingeborg hadde ordentlig pepper i svingen sin og svien var intens. Etter ti smekk rant tårene. Tonje hulket og auet og usammenhengende babbel druknet i gråt.

Etter 20 var Ingeborg fornøyd. Som en første lekse fikk det holde. Hun dyttet den grinende jentungen av fanget sitt så hun dumpet ned på gulvet. Der ble hun liggende i fosterstilling og gni seg om rumpa mens hulkingen fortsatte.

«Herregud, ta deg sammen, du har fått ris, du dør ikke av det! Kom deg på bena og marsj inn på stua, skammekroken venter!»

Tonje turte ikke annet enn å stable seg på bena, blikket hennes var uklart av tårene, men ikke så uklart at hun ikke la merke til det åpne vinduet. Hun hadde helt glemt det. Det hadde stått åpent hele tida.

Hun kjente et nytt hulkeanfall var på vei da Ingeborg plasserte et godt smekk bakpå høyre lår.

«Inn på stua sa jeg!»

Så grep hun Tonje i øreflippen igjen og marsjerte henne bort i kroken. Hun fikk armene plassert bak hodet og med hendene på hoftene hennes tvang Ingeborg henne inn i skikkelig ryggsvai så rumpa struttet mot rommet.

«Nåde deg om du ikke står i ro»

Det var lettere sagt enn gjort når hulkingen ikke hadde gitt seg, men hun gjorde sitt beste for å roe pusten og holde posisjonen. Ikke lenge etter hørte hun to par føtter bak seg, et par med sokker, et par barfot. Pernille ble plassert rett ved siden av henne. De sto skulder mot skulder.

«Så søte dere er! Rumpene nesten like røde som vinen dere stjal. Sånn går det med små tyvefrøkener, de får ris!»

Så gikk hun. Pernille strøk Tonje forsiktig på ryggen, det var langt i fra hennes første tur i skammekroken dessuten hadde hun hadde hatt tid til å samle seg mens Tonje ble straffet.

«Unnskyld, det er min feil, jeg burde ikke fått deg med på det» Hun hørtes oppriktig angrende ut.

«Det var ikke din feil... hulk... jeg var med på det» Tonje greide ikke se på venninnen sin, på tross av at hun hadde lidd akkurat samme skjebne. Hun bare stirret rett inn i veggen mens salte tårer rant nedover kinnene og over leppene.

De hørte Ingeborg inne på kjøkkenet. Kaffemaskinens hvesing og skramling med tallerkener. De fikk stå i kroken mens Ingeborg satt i sofaen bak dem og spiste frokost. Hun tok seg god tid.

«Snu dere rundt!» Det hadde gått en halvtime, men for jentene i kroken føltes det som en det tredobbelte. Likevel snudde de seg motvillig, den ene litt mer enn den andre. Pernille var allerede ganske godt trent. Tonje dekket seg foran med hendene.

«Hendene langs siden» Stemmen var hard.

Hun adlød umiddelbart.

«Så søte dere er. Singlet og nakne nedentil. Nyoppdratte rampejenter på sitt beste.» Ingeborg smilte bredt og tok seg tid til å bivåne jentene sine.

«Tonje, du skal gå på polet og erstatte vinen dere drakk.» Hun tok en kunstpause.

«Pernille slipper ikke av kroken hun heller, jeg skal bruke henne til noen andre tjenester.» Med de ordene marsjerte hun opp til dem, grep Pernille i hånda og tok henne med seg inn på soverommet sitt.

Når Tonje gikk forbi rommet på vei ut ti minutter senere hørte hun lyder som gjorde det veldig klart hva slags tjenester det var snakk om. Hun overrasket seg selv med å misunne Pernille.

Så rettet hun forgjeves på buksa som strammet mot den ømme rumpa, tok på seg solbrillene, ba til gud at hun ikke skulle møte eventuelle naboer som hadde hørt spetakkelet og låste seg ut.